Nordnorsk Magasin: et avsluttet kapittel

Nordnorsk Magasin nr. 4-2018 gikk ut til abonnentene den 27. november. Denne papirutgaven av Nordnorsk Magasin er den siste som kommer ut.

Denne gangen har vi vært i Upernavik i Grønland, og på et musikalsk Barents-samarbeid, – et kortreff i Murmansk. Vi har vært på det gamle nordlys-observatoriet på Halddetoppen ved Alta, og vi har kasta blikket bakover på turist-attraksjonen Torghatten ved Brønnøy. Werner Jørgensen på snart hundre år fra Sandsøy forteller om dramatiske opplevelser i Barentshavet. Og så byr vi på julefortelling og dikt, før vi avslutter med anmeldelser av ti bøker.

Nordnorsk Magasin starta reisa si i 1978, på ei kulturell oppvåknings-bølge i landsdelen. Det skulle være et litterært tidsskrift, med et samfunnsperspektiv, med fokus på historia og samtida. Vi har ønska å bære videre den kulturarven som Nordnorsk Magasin er blitt. Men – magasinet er en ryggsekk og en arv som blir tyngre og tyngre å bære på.

Det foregår mange endringer i samfunnet vårt. Blant annet digitale omveltninger, som har ført til endringer i leservanene. For oss påvirker det tallet på abonnenter, løssalg og annonseinntektene. Samtidig har også produksjonsstøtten fra Norsk kulturfond gått kraftig ned, til den til slutt tørket helt inn.

Økonomisk har det vært en spiral som har gått nedover gjennom mange år.
Slik det har vært for mange andre mediebedrifter. Man kan mene mye om hva som burde vært gjort, men for å få det til å gå rundt har vi strakt oss så langt som vi klarte – og litt til.

Abonnenttallet er falt ned til en tredel av hva det var tidlig på 2000-tallet. Det har redusert inntektene, samtidig som utgiftene ikke har gått ned. Ansvaret for ansatte, oppdragstakere og leverandører tynger. Vi har gjort mange grep for å kunne betale for produksjon, honorarer og lønn. Alt vi har klart å skrape sammen av midler har gått til magasinet.

Vi har gitt ut bøker, og lagt alle inntektene i produksjon av magasinet. Det har ført til at vi ikke har midler til å ta risiko på nye bokutgivelser. Vi selger private brukte bøker, og lar inntektene gå til magasinet. Vi har knegått frilansere for å få dem til å akseptere en firedel av frilans-satsene. Redaktøren har hatt heimekontor, og har dekt utgiftene til kontorhold og reise sjøl. Som et siste forsøk på å få det til å gå rundt har vi kutta ut lønn til oss ansatte.

Ting har en begynnelse, og de har en slutt. Og førti år er en bra innsats. Dersom mulig, så beholder vi selskapet og nettstedet inntil videre.

Gjennom bølgetopper og -daler er det mange lojale lesere som stått ved sida vår. Flere bibliotek, skoler og institusjoner abonnerer på det nordnorske magasinet. Det betyr at vi har flere lesere enn det opplagstallet vårt forteller om. Det er en fin ting å tenke på.

Vi har gjennom årene hatt mange bidragsytere som har ytt en innsats for oss; Det ville ta en årgang å navngi dem. Ære være dem alle.

Tema å ta opp, og historier å fortelle er det fortsatt nok av. Nok til mange årganger, mange magasin. Ting har skjedd og ting vil skje i nord, i vår region: Hvordan vil den nordlige landsdelen se ut i framtida? Hva vil vi leve av? Hvem vil vi komme til å være?

Intervju med redaktøren på NRK Troms’ morgensending tirsdag 27. november 2018.