Om du liker å lese – og liker å lese om litteratur, så finner du litteraturanmeldelser i hver utgave av Nordnorsk Magasin. Her er en oversikt over bøker som er omtalt i 2017-årgangen.

Les videre

Herbjørg Wassmos roman Den som ser, Gyldendal 2017

 

Herbjørg Wassmo
”Den som ser”
Gyldendal 2017
Roman, 475 sider
Meldt av Finn Stenstad
Nordnorsk Magasin 3-2017

Å skrive de store slektsromanene er en utfordring for forfatterne. Hvor mange bind skal til før forfatteren føler at nok er nok? Til slektstreet har fått grener nok, at generasjoners liv har kommet til en ende, og ikke minst – vil leserne holde stand? Jeg antar at mang en forfatter har reflektert over de utfordringene som møter en. For Herbjørg Wassmos del tror jeg at hun har følt at siste ord egentlig ikke var sagt i den storslagne krøniken om Dina Grønelvs slekt, selv om det har gått tjue år siden det foregående bindet i serien, Karnas arv, og nesten tretti år siden Dinas bok kom. For meg oppleves det som en fruktbar modningsperiode både for forfatteren og stoffet, før hun nå er ute med det fjerde bindet, Den som ser, som jeg faktisk tror kan få en oppfølger, sett på bakgrunn av romanens overraskende avslutning. Les videre

Odd Mathis Hætta. Foto: Susanne Hætta

Odd Mathis Hætta. Foto: Susanne Hætta

Bli kjent med Odd Mathis Hætta, hans vei fra barneår i Kautokeino og på internatskole, via studier på lærerskole, til selv å jobbe på lærerskole, til omfattende forfatterskap og til posisjonen som en markant lærerutdanner i nord.

Tekst: Anne-Mette Bjøru
Nordnorsk Magasin 2-2017

Odd Mathis Hætta er bosatt i Alta og er i dag pensjonist, men fremdeles svært aktiv som skribent og bokforfatter. Han har gitt ut omkring tjue bøker[i] om samisk historie, kultur og samfunn. Men først og fremst er Odd Mathis Hætta lærer. Les videre

VardoPoebel4

Vardø, 2017. Foto: Hilde Kat. Eriksen

Er Nord-Norge en konstruksjon, et påfunn i festlig lag på en kafe i Kristiania en gang på attenhundretallet? Kanskje var det slik navnet Nord-Norge oppsto. Utvilsomt har finnmarkingen Julius Baumann i det amerikanske Nordlandslaget kjent et eierskap til ordet. I en brevveksling i 1916 med en annen finnmarking, komponisten Ole Olsen i Nordlændingernes forening i Oslo hevder han at begrepet var skapt av ham og stortingsmannen og nordlendingen Sivert Nielsen i 1884. Hensikten var at navnet Nord-Norge skulle bidra til å skape fellesskapsfølelse blant alle utflyttere og utvandrere fra de nordligste delene av Norge, både de som kom fra Nordlandene (Nordland og Troms) og de som kom fra Finnmark. Les videre

NNM_1-17_Forside litenNordnorsk Magasin er inne i sin førtiende årgang. I trettini hele år har bladet kommet ut til lesere spredt langt ut over i verden. Alltid har vi fortalt om nord – men slett ikke alltid bare om det nordnorske!

Det har skjedd mye i den nordlige landsdelen siden første utgave av bladet kom ut, og bladet er heller ikke det samme som den gang det blei startet. Noe holder vi like fullt fast ved, slik som litteraturstoff, artikler om landsdelens historie og om utferd til andre nordlige områder. Les videre

Ildland-landskap, Tierra del Fuego. Foto: Jahn Petter Johnsen, oktober 2016

Ildland-landskap, Tierra del Fuego. Foto: Jahn Petter Johnsen, oktober 2016

Tekst og foto: Jahn Petter Johnsen
Nordnorsk Magasin 4-2014

Jeg kunne vært på tur med hurtigruta over fra Kirkenes over mot Varanger-halvøya. Landskapet er flatt og nakent og skrår opp fra sjøen mot noen høydedrag. Men vi seiler faktisk i motsatt retning av Varanger. Jeg er i Patagonia, på vei over Magellanstredet mot Tierra del Fuego, Ildlandet.

Jeg som vanligvis ferdes lang randen av Nord-Europa, befinner meg nå langs randen av Sør-Amerika. Det er like kaldt på overfarta over Magellanstredet fra Punta Arenas på fastlands-Chile til Porvenir på Ildlandet som det kan være på tur over Varangeren. Les videre

Måse_QLD_HKEriksen

Australsk måse betrakter redaktøren. Foto: Hilde Kat. Eriksen

Det er 29 varmegrader her jeg sitter i skyggen på verandaen og skriver til julenummeret av Nordnorsk Magasin. Utgave nr 3 og 4 i 2016 har vært redigert fra tropene. Jeg bor i et tørt område, helt på grensa til de våte tropene med sine frodige regnskoger. Det kjennes litt merkelig å være så langt vekk fra det som er magasinets og forlagets kjerne: Det nordlige. Det arktiske, det polare, livet med snø og kulde og mørke halve året og det påfølgende og vedvarende lyse sommerdøgnet som strekker seg fra vår til høst.

Langt borte er også diskusjonene om alt som skjer i ”verden rikeste land”. Strengt tatt er vi ikke verdens rikeste land. I øyeblikket er vi noe slikt som verdens 7. rikeste land per innbygger (kjøpekraft), i følge anslag fra Det internasjonale pengefondet. Men mantraet ”i verdens rikeste land” ruller og går i debattene. Les videre

bok-siri-tunellen

Tekst: Hege Siri
Illustrasjon: Mari Kanstad Johnsen
”Tunellen”
Magikon forlag 2015
Omtalt av Anne Osvaldsdatter Bjørkli

Denne boka ble nominert til Kulturdepartementets bildebokpris 2015, og er ifølge forfatterens hjemmeside solgt til Kina og Japan. Dette burde borge for kvalitet, tenkte jeg da jeg startet første gangs lesning av boka.

Jeg ble slått av enkelheten. Nesten for enkelt, var min første reaksjon. Nokså stillestående, tenkte jeg.

Men for hver ny gjennomlesing setter jeg mer og mer pris på nettopp enkelheten. Det knappe og renskårne, både i tekst og bilder. Poetisk og vakkert. Tekst og bilde kler hverandre, slik de skal i ei god bildebok. Les videre

Dikt og foto av Rolf Normann Svendsen Nordnorsk Magasin 3-2016 jeg skulle gjerne sendt deg hele månen i kveld limt den fast på nattvinduet ditt som en skalp fra det ytre rom der alle hemmelighetene staver seg gjennom drømmene dine i natt    

framsida_nnm_3-2016SEPTEMBER 2016: Det har skjedd så mye i den nordlige landsdelen igjennom historia. Vi kan anta at halvparten av det som har foregått er det kvinner som står bak, sjøl om de ikke alltid nevnes i beretningene. Kvinner har utrustet hjem og gård, barn, mann og seg sjøl med nødvendig utstyr for daglig liv og dont, og også for mer ekstraordinære hendelser. De har holdt i hevd tradisjonell kunnskap, og de har tatt skrittet fram og prøvd seg på nye stier når samfunnet har akseptert det.

Vi har samlet noen beretninger fra vår felles landsdel, og håper du som leser dette er åpen for å se at disse kvinnene hver på sin måte bidrar og har bidratt til at vi i dag er de vi er. Les videre