– Når noen har vært på ei reise, så har de noe å fortelle. Magasinets reise har så langt vart i 40 år. Vår redaksjon og frilansere har i løpet av disse årene vært i Island, Grønland og Russland, Finland og Sverige, på Færøyene og Orknøyene, for å nevne noe.

– I denne utgaven av Nordnorsk Magasin forteller vi om både korte og lange reiser. Magasinredaktøren har besøkt Fogo Island ved Newfoundland i Canada, et fiskeriavhengig øysamfunn som har vært igjennom flere kriser de siste femti årene. Både forskere og milliardærer har gitt sine bidrag til å opprettholde et levende samfunn på Fogo.

ART Fogo Is fra Groenland WEB
Is fra Grønland fyller bukter og viker på Fogo Island i mai. Foto: Hilde Kat. Eriksen / Nordnorsk Magasin

– På Brottøya sør i Hadselfjorden fikk befolkninga for to år siden fast anløp av hurtigbåt. Åtte år tidligere fikk de fleste andre bygdene i regionen veiforbindelse via Lofast – Lofoten fastlandsforbindelse. Les videre

Høsten siger på, og etter høsten venter den mørke tida på oss med sine korte dager og sitt blåskimrende eventyrlys. Vi kjenner disse endringene, de kommer igjen og igjen, de skremmer oss ikke. Samtidig endrer samfunnet vårt seg. Det norske for hundre eller to hundre år siden var ikke det samme som det norske for femti eller tretti år siden.

Grønt-lys_FotoHildeKatEriksenWEB

Grønt lys, Harstadsjøen Marina, juni 2017. Foto: Hilde Kat. Eriksen

For to hundre år siden fikk vi en grunnlov med en paragraf om ytringsfrihet. For hundre år siden hadde kvinner i Norge nylig fått stemmerett. For femti år siden ble folketrygden innført. For snart tretti år siden fikk vi muligheten til å ha mer enn en TV-kanal. Det har vært gode endringer, vi har i ettertid omfavnet dem. I dag husker vi ikke lenger at det ikke alltid har vært slik. Les videre

VardoPoebel4

Vardø, 2017. Foto: Hilde Kat. Eriksen

Er Nord-Norge en konstruksjon, et påfunn i festlig lag på en kafe i Kristiania en gang på attenhundretallet? Kanskje var det slik navnet Nord-Norge oppsto. Utvilsomt har finnmarkingen Julius Baumann i det amerikanske Nordlandslaget kjent et eierskap til ordet. I en brevveksling i 1916 med en annen finnmarking, komponisten Ole Olsen i Nordlændingernes forening i Oslo hevder han at begrepet var skapt av ham og stortingsmannen og nordlendingen Sivert Nielsen i 1884. Hensikten var at navnet Nord-Norge skulle bidra til å skape fellesskapsfølelse blant alle utflyttere og utvandrere fra de nordligste delene av Norge, både de som kom fra Nordlandene (Nordland og Troms) og de som kom fra Finnmark. Les videre

NNM_1-17_Forside litenNordnorsk Magasin er inne i sin førtiende årgang. I trettini hele år har bladet kommet ut til lesere spredt langt ut over i verden. Alltid har vi fortalt om nord – men slett ikke alltid bare om det nordnorske!

Det har skjedd mye i den nordlige landsdelen siden første utgave av bladet kom ut, og bladet er heller ikke det samme som den gang det blei startet. Noe holder vi like fullt fast ved, slik som litteraturstoff, artikler om landsdelens historie og om utferd til andre nordlige områder. Les videre

Måse_QLD_HKEriksen

Australsk måse betrakter redaktøren. Foto: Hilde Kat. Eriksen

Det er 29 varmegrader her jeg sitter i skyggen på verandaen og skriver til julenummeret av Nordnorsk Magasin. Utgave nr 3 og 4 i 2016 har vært redigert fra tropene. Jeg bor i et tørt område, helt på grensa til de våte tropene med sine frodige regnskoger. Det kjennes litt merkelig å være så langt vekk fra det som er magasinets og forlagets kjerne: Det nordlige. Det arktiske, det polare, livet med snø og kulde og mørke halve året og det påfølgende og vedvarende lyse sommerdøgnet som strekker seg fra vår til høst.

Langt borte er også diskusjonene om alt som skjer i ”verden rikeste land”. Strengt tatt er vi ikke verdens rikeste land. I øyeblikket er vi noe slikt som verdens 7. rikeste land per innbygger (kjøpekraft), i følge anslag fra Det internasjonale pengefondet. Men mantraet ”i verdens rikeste land” ruller og går i debattene. Les videre

I år handler Tidsskriftdagen om tekster i tidsskriftene. Hva er en god tekst? Hva skal til for å komme på trykk? Hva er et godt tidsskrift-intervju? Vi inviterer skribenter, redaktører og lesere til Tidsskriftdagen 2016 – årets sjanse til å treffe skribenter og tidsskriftfolk! Tid og sted: Fredag 11. november kl. 13.00 på Litteraturhuset i Oslo […]

Nordkalottforlaget – Nordnorsk Magasin AS gratulerer forlagets forfatter Helge Stangnes med 80-årsdagen, søndag 6.11.2016!
Helge Stangnes. Foto: Hans Kristian Eriksen

Helge Stangnes. Foto: Tor Heløe, 1964

 

Vi siterer den første sjefen i Nordkalottforlaget, Hans Kr. Eriksen (1933-2014), som skreiv følgene til dikterens 70-årsdag for ti år siden:

”Frå Senja fekk han med seg eit ordrikt og poetisk språk som han har dyrka og utvikla. Her ligg nok ein av grunnane til at dikta hans blei så populære. Han er nok ein av dei nordnorske forfattarane som har hatt best lag med sin eigen dialekt. Poesispråket hans er blitt eit lettleselig og (og lettsyngelig) nordnorsk som har funne vegen til hjertet hos mange. Men også motivvalet har sterk tilknyting til natur og folk. Og her er så visst ikkje berre romantikk og snille nordlendingar. Helge Stangnes kjenner det nordnorske folket, arbeidsfolket på land og hav. Havet var også for han både leikeplass og arbeidsplass i yngre år. Som dette med sildefisket. Kanskje er det typisk for han at den første sildelotten gjekk til eit trekkspell! I fjordane langs heile landsdelen dreiv de etter feitsilda om hausten – og 15-åringen var med, hørte språket og lærte det frå grunnen av – både heime i stua og om bord i skøyta. Han oppsøkte språket der det var, orda der de blei til, de sterke og de milde. Og bruker dem som den virtuosen han er.”

For å feire dagen tar vi med diktet ”Lys langs en fjord” fra dikterens debutsamling av samme navn fra 1992. Dikteren sjøl har framskynda feiringa for ikke å gå glipp av en fotballkamp på Alfeim Stadion i Tromsø på sjølveste dagen. Les videre

100-års-jubileumsboka fra Naturvernforbundet i Troms har et mangfold av innfallsvinkler: Om verdier og forvaltning, fugl og fisk, landskap og historie, fjorder og innland, fortidas villreinfangst, vindkraft og energipolitikk.

Naturarven i nord i 100 år

Her skildres naturperler og forurensning, og ildsjelers engasjement og innsats for naturarven. Det handler om retten til natur, inngrep og konsekvenser, vern og jus. Bla i utdrag fra boka: Les videre

framsida_nnm_3-2016SEPTEMBER 2016: Det har skjedd så mye i den nordlige landsdelen igjennom historia. Vi kan anta at halvparten av det som har foregått er det kvinner som står bak, sjøl om de ikke alltid nevnes i beretningene. Kvinner har utrustet hjem og gård, barn, mann og seg sjøl med nødvendig utstyr for daglig liv og dont, og også for mer ekstraordinære hendelser. De har holdt i hevd tradisjonell kunnskap, og de har tatt skrittet fram og prøvd seg på nye stier når samfunnet har akseptert det.

Vi har samlet noen beretninger fra vår felles landsdel, og håper du som leser dette er åpen for å se at disse kvinnene hver på sin måte bidrar og har bidratt til at vi i dag er de vi er. Les videre

 

Restaurert langhus i Paanozero (Paanajärv), Karelen, bygd i 1896.

Restaurert langhus i Paanozero (Paanajärv), Karelen, bygd i 1896.

 

I sommerutgaven av Nordnorsk Magasin kan du lese deg fra ishavet i nord til Karelen i øst:

Med sjyvatn i blodet: Arne Tobiassen (82) fra Vesterålen har hele sitt liv vært på havet. Han har vært både på de store oseaner, på ishavet og på heimesjøen. Til tross for at det flere ganger har vært ”nære på”, kunne han ikke ha tenkt seg et liv som landkrabbe. (Av Liv-Karin Edvardsen)

Varangerhus – et kulturminne fra øst: Reiser du rundt Varangerfjorden i dag ser du kombinasjonshus, såkalte Varangerhus, ligge på rekke og rad. Varanger befinner seg lengst nordøst i landet, nært grensen til både Finland og Russland. Kulturlandskapet der er unikt fordi tyskerne ikke rakk å utføre «den brente jords taktikk» i Øst-Finnmark, men området ble sterkt bombet. Nå har museet i Vadsø vært på dokumentasjonstur til Karelen, man antar at byggeskikken kom derfra. (Av Monica M. Gebhardt og Randi B. Sjølie) Les videre