Kvensk barnebok av Agnes Eriksen: God språk-opplæring gjennom fantasifull fortelling

Agnes Eriksen er forfatteren bak de kvenske barnebøkene «Kummitus ja Tähtipoika/ Spøkelset og Stjernegutten» 1-3. Hun vant den første kvenske språkprisen sammen med Eira Söderholm i 2017.

Av Kaisa Maliniem
Foto: Bente Imerslund

Agnes Eriksen er født i Lakselv i Porsanger kommune. Flere år arbeidet hun som lærer ved Lakselv barneskole. Hun har tidligere publisert en samling med kvenske rim og regler, «Piu pau paukkuu» (2003). Hun har også skrevet lærebøker i kvensk. 

«Kummitus ja Tähtipoika 1 og 2 / Spøkelset og Stjernegutten 1 og 2» kom ut høsten 2011. De er de første bildebøkene som er utgitt med kvensk og norsk tekst. Bøkene var ferdigskrevet i mange år, men de kunne ikke utgis pga. manglende finansiering. Manglende støtteordninger har vært et problem i kvenlitteratur generelt. De var de første kvenskspråklige bøkene som kom inn under innkjøpsordningen for litteratur, takket være den norske parallellteksten.

«Manglende støtteordninger har vært et problem i kvenlitteratur generelt. »

«Kummitus ja Tähtipoika/Spøkelset og Stjernegutten» er barnebøker som er blitt inspirert av det karrige Nord-Norge med fjære og stein. Handlingene foregår et sted som heter Steinbygda. Bøkenes fortelling følger alle årstider. I fjæra møter vi et snilt spøkelse som får besøk av sin venn, Stjernegutten. Hovedpersonene og figurene er stein, steinformasjoner, planter og isskulpturer laget av naturen selv. Forfatteren har selv fotografert bildene. Språket er så enkelt at barna klarer å følge med fortellingen.
Bok nummer tre kom i 2017. Boka begynner på den samme måten som de to første:

Kaukana pohjaisessa, kaunhiin vuonon rannala, oon Kivikylä.
Kesälä täälä oon niin ko pitkä päivä, talvi oon niin ko pitkä yö.
Kummitus assuu Kivikylässä.
Hän oon siivo kummitus, joka ei pölättele kethään.
Tähtipoika oon Kummituksen paras ystävä.
Hän oon kaukaiselta tähđeltä.
Sieltä hän tullee joka kevät.

Langt i nord, ved en vakker fjord, ligger Steinbygda.
Sommeren her er som en lang dag, vinteren som en lang natt.
Spøkelset bor i Steinbygda.
Han er et snilt spøkelse som ikke skremmer noen.
Stjernegutten er hans beste venn.
Han er fra en stjerne lang borte.
Derfra kommer han hver vår.

(«Kummitus ja Tähtipoika 1/Spøkelset og Stjernegutten 1»)

Spøkelset bruker å sove vinterdvale sammen med sin familie. Denne gangen våkner Spøkelset litt før jul og blir skremt. Himmelen ser ut til å være i brann, noe som er noen nytt for Spøkelset. Mamma trøster Spøkelset og forklarer: «Nå er det solverv. Sola kommer snart tilbake. Derfor er himmelen sånn. Sov nå!». Da fortsetter Spøkelset sin vinterdvale.

I mai våkner Spøkelset igjen, og er ivrig til å møte sin venn Stjernegutten. Han går rett til fjæra for å møte ham. I stedet møter han en isbjørn. Spøkelset lurer på om hvorfor Isbjørnen ikke har reist nordover. Isbjørnen hadde ikke tenk på at isen hadde begynt å smelte. Da må han skynde seg av gårde. I boka ser vi et bilde av en isbjørn i form av en hvit stein med lukkede øyne og en nese, noe som gir umiddelbart assosiasjoner til en sovende isbjørn.

Spøkelset må vente nesten en måned før Stjernegutten kommer. Da de møtes, forteller Stjernegutten til Spøkelset at han har sett et tjeldreir med to egg på stranda. Vennene bestemmer seg for å ta en nærmere kikk på reiret som ser ut til å være forlatt. De møter Pappa Tjeld som er i stor nød. Han påstår at den forferdelige Dino har tatt Mamma Tjeld. Vennene lurer på hvem Dino er. Pappa Tjeld forklarer at Dino er en stor dinosaurus og «kjeften er større enn på måsen». Til alles lettelse kommer Mamma Tjeld tilbake og forklarer at hun hadde besøkt naboen. Mamma og Pappa Tjeld er de eneste vesenene i Eriksens fortelling som ikke er steinfigurer, men levende fugler.

I løpet av fortellingen møter vi flere steinfigurer som Sjøhesten, Lille Liisa og steinkobbe-barnet Babyen. Babyen er trist siden han ikke kan svømme. Han trenger hjelp fra Spøkelset og Stjernegutten. Vennene klarer med sin snarrådighet å lære Babyen å svømme i løpet av sommeren.

Agnes Eriksens bøker er pedagogiske på flere måter. Barna kan lære om naturen i Nord-Norge og hvordan det er viktig å ta vare på natur og dyrelivet. Barna får også det kvenske språket introdusert på en naturlig måte uten å få et lærebokinntrykk, noe som kan være en fare i denne typer bøker. Bokserien egner seg godt i språkopplæring. For dem som er interessert i selve fortellingen, er bøkene med sitt enkle språk og store fargebilder passelige for barna under skolealder. Som bildebok kan Eriksens «Kummitus ja Tähtipoika /Spøkelset og Stjernegutten» fascinerer både store og små med sine fantasifulle fortellinger og sjarmerende vesener.

Agnes Eriksen
«Kummitus ja Tähtipoika/Spøkelset og Stjernegutten 3»
Sana-arkku cop. 2017
Bildebok

 

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s