Les Randi Rønning Balsviks beretning om et kaffebesøk fra Nigeria i Vardø, 1956

Randi Rønning Balsviks beretning om et kaffebesøk fra Nigeria i Vardø, 1956.Dette er et bemerkelsesverdig fotografi tatt på Sjømannshjemmet Havly i Vardø i 1956 og publisert i avisa Østhavet (Vardø) den 18. juni 2014. Det ble innlevert av Gunvor Brinchmann, som på den tida bildet ble tatt arbeidet på Havlys kafé, forteller Randi Rønning Balsvik i Nordnorsk Magasin sitt temanummer om Afrika.

På bildet ser vi et hyggelig kaffeselskap hjemme hos bestyrerekteparet Mathisen på Havly og deres tre barn, husmor Aslaug Bogen, stående, og kokk Øyvind Thomassen, ytterst til venstre. På bildet ser vi ellers seks afrikanere. Alle er smilende og bildet formidler en avslappet hjemlig atmosfæren rundt et tradisjonelt kaffebord med vakker håndbrodert duk med blondekant. Det hjemlige og avslappede blir understreket av barnas tillitsfulle plassering på fanget til afrikanerne.

Jeg er født og vokste opp i Vardø og jeg husker ikke noensinne å ha sett en afrikaner i byen på 1950-tallet, så jeg tror nok at det har vært et uvanlig syn. Våre iboende reflekser var nok på den tida lite innstilt på å betrakte svarte afrikanere som tilhørende «oss». De var virkelig fremmede, «de andre».  Å ha seks afrikanere på hjemmebesøk var nok også mer enn uvanlig. Så hva er sammenhengen?

Gunvor Brinchmann fortalte til avisa Østhavet og i telefonsamtale med meg (11.12. 2014) at de seks afrikanerne var fra Nigeria i Vest-Afrika. De var journalister og sendt til Vardø for å undersøke om det var sant det som ble sagt i Nigeria at fisken i våre farvann hadde menneskehoder. Tørrfisken de fikk, hadde jo aldri hode, det var avskåret. Vi kan legge til at Nigeria sammen med andre vestafrikanske land på denne tid var et godt marked for nordnorsk tørrfisk. Det falt sammen da afrikanske land gikk inn i en dyp økonomisk krise mot slutten av 1970-tallet, ei krise som varte langt opp mot våre dager.

Det private kaffeselskapet med inviterte nigerianere krever litt mer forklaring. Nigerianerne ble boende en stund på Havly, som den gang var Vardøs eneste hotell. Havly ble drevet av Den indre sjømannsmisjonen, en organisasjon innenfor Den norske kirken. Den drev omsorgsarbeid overfor fiskere langs norskekysten, og også misjon. Bestyrerparet var en type misjonærer og det viktige i denne sammenhengen er at kontakten mellom menneskene som drev den ytre misjonen, særlig rettet mot Afrika, og den indre misjonen, rettet mot egne landsmenn, var stor.

Mennesker som var knyttet til misjonering deltok ofte i flere misjonsforeninger, i hverandres foreninger. Afrika var ikke et fjernt og uvirkelig kontinent for de som interesserte seg for å spre evangeliet ut i verden. Der var det mange norske misjonærer som skulle støttes i sitt arbeid, og det hendte også at de hadde med seg afrikanere hjem som reiste med når de besøkte misjonsforeninger. Dette kan være en god forklaring på at nettopp bestyrerparet og de som ellers arbeidet på Havly så på nigerianerne som langt mindre fremmed enn det som var vanlig for nordmenn flest. Tilhørigheten til den kristne tro og dens misjonsbefaling, det sterke båndet som fantes mellom norske misjonsvenner og Afrika har skapt et sinnelag som vennlig inkluderte disse eksotiske gjestene på Vardø besøk.

Hvem som har tatt bilde er ikke klart, men kanskje er det tatt av Roger Skotnes, læreren og vardøværingen som hele sitt liv var Vardøs ivrige fotograf. Bildet tilhører Gunvor Brinchmann som på den tida arbeidet på Sjømannshjemmets kafé.

Tekst: Randi Rønning Balsvik, Professor Emerita, UiT
Foto: Fotograf ukjent. Eier: Gunvor Brinchmann
Nordnorsk Magasin 1-2015

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s