FRØ I VIND Som kvite dun mot haustblå fjell flyg frø i vind. Vårherre veit korhen dem fell og feste finn. Som frø

FRØ I VIND Som kvite dun mot haustblå fjell flyg frø i vind. Vårherre veit korhen dem fell og feste finn. Som frø
Det buldre i skybankan ute i vest; en intro på tunge tangenta. Den nordnorske våren har sala sin hest. No rir han med regnfaks
Grafikk Året har snudd sin kalender. Vinteren e på retrett. Fjernt står de bratte tindan endå i kvit silhuett. Snart skal et mektig bilde
HAUSTTONA Sus av vatn, sus av vind, sus av grågåsvenga; hausten legg sin sorgsordin over sommarstrenga.
Tid til å vente Vi lånte vår tilmålte knappe termin fra evighets konto av tid. Vi arva en klode, en blå amorin, en hage
Bundings-tanka Livet e en lestebunding, året e et omfar, dagan e som maskelykkjen: – nokke rett og nokke rangt, tida sett en plass og strekke,
Den uskrevne visa No lyes ei visa i lauvet der ute. En spellmann har stemt sine strenga i natt. Små vindborne strofe når inn
«Islagt ligg vatnet/ innunder stupet/ som gjømt i et fang./ Står du i månelys der,/ lytte du lenge,/ anes en ordlaus sang.» Les diktet «Andakt» av Helge Stangnes: