Fire plater fra fjoråret

Les anmeldelsene av fire av fjorårets album: Kari Bremnes: «Det vi har», Resirkulert: «Du snakke for dæ sjøl», Kristian Kristensen:  «Gressholmen», og «Guerilla Gardening» fra The Band Called Oh!s , anmeldt av Kari Elida Eriksen (Nordnorsk Magasin 1 2018).

Visepop med inspirasjon

Kari Bremnes
«Det vi har»
Pop/vise, 46 minutter
Månestein 2017

«Det vi har» er Kari Bremnes’ attende soloplate, og den står ikke tilbake for de foregående 17 utgivelsene. «Det vi har» er ei plate i klassisk Bremnes-stil, med nedtonet og enkel musikk, og fokus på Bremnes’ mørke og særpregede vokal. Hun er god på melodier og overrasker innimellom med uventede vendinger. Selv om dette kan karakteriseres som visepop, snuser artisten på ulike sjangre. Det kan høres ut som om Bremnes har fått inspirasjon fra alt fra elektronika til world music – og det fungerer godt.

Blant de beste låtene på plata finner vi den såre «Det e min sønn», om sønner som reiser i utenrikstjeneste i militæret, «Rim sin stemme», om Israel-Palestina-konflikten, og den underfundige og litt morsomme «Det må være orden», om en butikkeier som vil ha orden på ting. Resten av plata er fin, men ikke like særpreget. Det er alt i alt ei god plate, men uten de veldig store høydepunktene.

 

Snakker for seg selv

Resirkulert
«Du snakke for dæ sjøl»
Indierock, 32 minutter
Bukta Records 2017

Bandet Resirkulert kommer fra Storfjord i Troms og har bare spilt sammen med dagens besetning i noen år, men de oser av spilleglede i sin første utgivelse. I indierock-verdenen, hvor mange band forsøker å virke nonchalante og distanserte, er energien til Resirkulert forfriskende. Tekstene på plata varierer fra det absurde, som refrenget om gullfisk og havfruer i «Undervannsfest», til den seriøse teksten til «Yarmouk» om borgerkrigen i Syria. De spiller teknisk godt, og det er lite å klage på musikalsk sett.

Plata bærer preg av at medlemmene er relativt unge og ikke fullt ut har utviklet sin egen musikalske stil enda, så låtene holder seg godt innenfor normene i sjangeren. Med så mye energi og initiativ som «Du snakke for dæ sjøl» viser, regner jeg med at Resirkulert vil utfordre mer de neste årene. Per nå er dette ei god plate, feilfritt produsert av stødige musikere. Definitivt ei plate som snakker for seg selv.

 

Lovende og tidvis spennende

Kristian Kristensen
«Gressholmen» (EP)
Pop, 25 minutter
Warner Music Norway 2017

Kristian Kristensen fra Harstad har spilt i mange år, blant annet i TV-programmet The Voice og NRK Urørt. Gressholmen er hans første EP (ei kort plate med 4-6 låter, journ.anm), og er en grei begynnelse på hans platekarriere. Den har seks låter, hvor Gressholmen og Du e her er høydepunktene.

Det er mange spennende musikalske elementer her. Blant dem er en joik-lignende seksjon i åpningssporet E du her, gospel-koring på Tårnet og elektronika-temaer på Alltid elske dæ. Arrangementene er knallgode, og særlig korarrangementet på Gressholmen er imponerende og vakkert. Dessverre holder ikke tekst og melodier helt den samme høye kvaliteten. Det er vanskelig å skrive gode ballader, og selv etablerte musikere sliter med det. På Gressholmen blir de første fire låtene litt kjedelige og lette å glemme. Men plata har et særpreg og arrangementene en høy musikalsk kvalitet som jeg håper Kristensen tar med seg til senere utgivelser.

 

Geriljamusikk

The Band Called Oh!
«Guerilla Gardening»
Neosoul, 54 minutter
Open Source-utgivelse 2017

The Band Called Oh! oppstod på musikkonservatoriet i Tromsø i 2011. «Guerilla Gardening» er deres andre plate. Det er en open source-utgivelse, noe som betyr at alt bakgrunnsarbeidet til plata (noter, miksing, arrangementer) ligger åpent på nettet, og kan brukes fritt. På nettsiden deres kan du også regulere lydbildet på et «miksebord» mens du lytter til låtene.

Musikalsk er «Guerilla Gardening» drømmende og variert, og lydbildet har mange detaljer å oppdage. Analytiske lyttere vil finne utdrag fra låter, filmer og politiske taler. Låtene er ikke alltid umiddelbart fengende, og plata som helhet gir mer inntrykk av å være laget som et eksperiment enn som en bestselger. Men den er utrolig interessant, både musikalsk og som politisk prosjekt, og blir bedre jo flere ganger man hører den. «Guerilla Gardening» representerer noe helt nytt og annerledes, både i musikalsk format og utgivelsesform. Litt som geriljahage-fenomenet platas tittel viser til.

 

 

—