Dagen har stemt
strengan mot kveld.
Endå skin toppan
av solglødde fjell.
Snart skal dem slokne og gjømmes.
-Tenn ikkje lys
la det skjømmes.
Sommaren kom,
reiste så stilt.
Hausten sitt slør
famne oss mildt.
No kan det lengtes og drømmes.
-Tenn ikkje lys,
la det skjømmes.
Glea og sorg,
alt har si tid.
Daga blir fødd,
reise førbi.
Blomstra skal frøes og glømmes.
-Tenn ikkje lys,
la det skjømmes.
Tenn ikkje lys.
La meg få se
natta som kjem
slik som ho e.
Ingen førr tida kan gjømmes.
-Tenn ikkje lys,
la det skjømmes.
Foto: Anne-Lise Simmersholm, Harstad
Helge Stangnes, «Landet og lyset» Nordkalottforlaget/Nordnorsk Magasin AS 1996
Boka «Landet og lyset» er utsolgt fra forlaget, men diktet finnes i Helge Stangnes «Samla dikt» (2015/2016) som du kan finne i Bokbua vår eller i bokhandelen.
Helge Stangnes er Senja-dikteren jeg har stor sans for. Jeg nyter hans dikt, og kjenner meg igjen, født på Senja som jeg er, og kjenner igjen stemningene. Og også humoren, når denne slår til !
LikerLikt av 1 person
Fint å høre slikt fra en senjaværing! Hilsen redaktøren
LikerLiker
De e berre nydeleg.
LikerLikt av 1 person
Skomringstimen e full av tanka og mystikk. Herlig!
LikerLikt av 1 person
En trenger ikke være fra Senja for å kjenne gode vibrasjoner fra skumringstimen. Diktet blir tatt vare på, det er sikkert. Takk!
LikerLikt av 1 person
Helge Stangnes har evnen til å lytte til noe som det ikke finnes ord for. Finner sjelen i vær og vind, og har et åpent kikkhull til den menneskelige psyke og det levde liv. Jamen finner han ordene, som får liv og rytme i hans formuleringer.
I «Vintersang» (Nordkalottforlaget 2011) skriver han om «Den uskrevne visa»:
«Eg slit med den visa eg aldri får skreve
med havboren tekst til en vindmelodi,
men håpe eg en gong skal lønnes førr strevet
med ord som vil vare når alt er førbi:
En rimfletta krans,
med havbåreglans,
til vestavindstone som greine i dans».
Måtte det løsne, slik at Helge Stangnes
får skrevet den uskrevne visa!
LikerLikt av 1 person