SEPTEMBER 2016: Det har skjedd så mye i den nordlige landsdelen igjennom historia. Vi kan anta at halvparten av det som har foregått er det kvinner som står bak, sjøl om de ikke alltid nevnes i beretningene. Kvinner har utrustet hjem og gård, barn, mann og seg sjøl med nødvendig utstyr for daglig liv og dont, og også for mer ekstraordinære hendelser. De har holdt i hevd tradisjonell kunnskap, og de har tatt skrittet fram og prøvd seg på nye stier når samfunnet har akseptert det.
Vi har samlet noen beretninger fra vår felles landsdel, og håper du som leser dette er åpen for å se at disse kvinnene hver på sin måte bidrar og har bidratt til at vi i dag er de vi er.
Den 10. juni 1886 behandlet skolerådet en søknad fra tromsøjenta Gunda Schølberg om å få delta i undervisninga og avlegge eksamen ved Tromsø seminar (lærerskole), som var starta opp 60 år tidligere. Hun avla eksamen ved Tromsø seminar i 1887 som landets første kvinnelige seminarist. Fra 1892 blei det innført like opptakskrav for gutter og jenter på alle landets seminarer, og etter hvert blei det mange jenter ved Tromsø seminar.
Søster Astrid, Astrid Marie Storhaug valgte en annen vei. Astrid er født på Mo i 1912, og vokste delvis opp i Lofoten. Hun tok først sykepleieutdanning og seinere helsesøsterskolen. I Rana jobbet hun som helsesøster til hun gikk av med pensjon. Hun har fått Kongens fortjenstmedalje, og ikke minst fikk hun 101 år gammel avduke en byste av seg sjøl på Mo i Rana.
Bispinne Wiig, Margarethe Wiig (1903-2002), kom i 1923 til Karasjok med sin prestemann Alf Wiig. Hun lærte seg nordsamisk og lagde den første ABC-boka for samiske barn. Da Alf Wiig blei utnevnt til første biskop i Nord-Hålogaland bispedømme flytta paret til Tromsø, der Margarethe ble en kjent person i gatebildet og gikk under navnet ”bispinnen”.
For 150 år siden blei Ellisif Wessel født. Hele sitt voksne liv levde hun i Nord-Norge. I Kirkenes var hun en dyktig fotograf, hun skrev bøker, lærte seg russisk for å delta i politikken på venstre fløy og var med på å etablere fagforeningen ”Nordens Klippe”.
Sonja Vangen fra Manndalen i Troms vever med den eldste veveteknikken man kjenner til, oppstadvev, som blant annet brukes til å veve grener. Under den Nordiske Kystkulturfestivalen 2016 på Færøyene, viste hun fram teknikken til andre nordboere.
Ved fergeleiet på Forvik i Vevelstad i Nordland ligger Forvik kaffebrenneri. Her, på det gamle handelsstedet på grensen mellom Sør- og Nord Helgeland, driver Hanne Birgitte Arntzen kaffebrenneri, kafé, restaurant og overnatting. Kaffebrenneriet på Forvik ble grunnlagt i 2009, men stedets gjestfrie røtter er lange. Hanne Birgitte Arntzen er fjerde generasjon ved handelsstedet.
I et annet perspektiv ser vi maten vår. Spalten Matens fortellinger har denne gangen fått tittelen ”Havets åker er for alle”: ”Tang og tare er i vinden, på alles lepper; til og med som underholdning på TV. Men spise dem – hvordan gjør vi det?” spør vår faste spaltist Vibeke Thorp. Språkspaltist Eli J. Ellingsve har nok en gang funnet fram et knippe ord vi kan undres over eller gjenkjenne. I det litterære hjørnet publiserer vi en prosatekst og en handfull dikt for våre lesere. Vi sneier innom Hamsundagene på Hamarøya, og finner festivalen besøket verdt.
Kanskje ser du nytten i at vi lar våre anmeldere vurdere et knippe nordlige bokutgivelser? Denne gangen gjelder det titler som Hager mot nord, Sol hele natta, Kvenfolkets 500 år ved Ishavskysten, Skuggasund, Det er mitt hav, Tunellen, Under overflaten, Nordnorsk julesalme og Sant nok. I musikkspalten har vi med både en anmeldelse av CD-albumet White Desert Blues og en anmeldelse av boka Musikk, folk, landskap.
Høstutgaven av Nordnorsk Magasin (nr 3-2016) sendes ut tirsdag 20. september.
Nordnorsk Magasin 