Fra ishavet til Karelen i sommerutgaven av Nordnorsk Magasin

I sommerutgaven av Nordnorsk Magasin kan du lese deg fra ishavet i nord til Karelen i øst:

Med sjyvatn i blodet: Arne Tobiassen (82) fra Vesterålen har hele sitt liv vært på havet. Han har vært både på de store oseaner, på ishavet og på heimesjøen. Til tross for at det flere ganger har vært ”nære på”, kunne han ikke ha tenkt seg et liv som landkrabbe. (Av Liv-Karin Edvardsen)

Varangerhus – et kulturminne fra øst: Reiser du rundt Varangerfjorden i dag ser du kombinasjonshus, såkalte Varangerhus, ligge på rekke og rad. Varanger befinner seg lengst nordøst i landet, nært grensen til både Finland og Russland. Kulturlandskapet der er unikt fordi tyskerne ikke rakk å utføre «den brente jords taktikk» i Øst-Finnmark, men området ble sterkt bombet. Nå har museet i Vadsø vært på dokumentasjonstur til Karelen, man antar at byggeskikken kom derfra. (Av Monica M. Gebhardt og Randi B. Sjølie)

Solskinnsbakk i Sørfold: Kanskje har du sett den, i et tre sekunders langt glimt fra E6-brua over Trengselet? Gården Solskinnsbakk ligger sørvendt, som navnet antyder, i lia ovafor Nordfjorden i Sørfold kommune. Alltid veiløs, aldri rådløs. Les historia til gården i NNM. På framsida av bladet er uheldigvis Sørfold blitt bytta ut med et annet stedsnavn, vi beklager dette! (Av Eli J. Ellingsve)

Furua på fyrstikkeska: Om morgenen 21. august 2015 oppdaget man at furua i Jektvik, Grønøy i Meløy var felt ned med motorsag. Den som er Norges mest berømte furu, avbildet på forsida på Nitedals hjelpestikker, selve fyrstikkfurua. Nedsaginga av treet er for hærverk å regne, men er egentlig dette furua vi kjenner fra fyrstikkeskene? (Av Ann Kristin Klausen)

Kvenlitteratur fra grenseland: Forfatteren Ingeborg Arvolas roman ”Neiden 1970” kom ut høsten 2015. Arvola (f 1974) har vokst opp i Varanger og Tromsø, og hun er vår første kvinnelige kvenske skjønnlitterære romanforfatter. Hennes nyeste roman høstet gode kritikker spesielt på grunn av at hun tar opp såre temaer fra sin oppvekst og sitt liv. Hun gir ansikt til et barn som vokser opp med en alkoholisert far. Men denne romanen har også en annen dimensjon: Den beskriver en sårbar minoritetsgruppe i nord. Språk, kulturtilhørighet og grenseidentitet er momenter som spiller en grunnleggende rolle i hovedpersonens barndom. (Av Kaisa Maliniemi)

Litterære by- og naturvandringer i Bodø og omegn: Bodø er blitt portrettert med litterære bilder gjennom boka Landing i Bodø som kom ut i vår. Utgivelsen faller sammen med at Bodø feirer 200 år som by. Historikeren Jan Oscar Bodøgaard lot seg provosere av bysbarnet Tor Eystein Øverås’ påstand for noen år sia om at Bodø praktisk talt er uten bidrag til litteraturhistoria. Denne provokasjonen fikk Bodøgaard til å sjekke ut påstanden. Leitinga etter Bodø i litteraturen har nå resultert i ei vakker bok med vers og dikt og utdrag av i hovedsak skjønnlitterære tekster i de fleste sjangre. Sitatene har forfatteren satt inn i en kultur-, sosial-, økonomisk og politisk historisk sammenheng. (Av Jorulf Haugen)

I Nordnorsk Magasin 2-2016 finnes elles blant annet den faste språkspalten ”Ord i nord” av Eli J. Ellingsve, diktene ”Menneskemøte” av Lars Andreas Sverdrup Liset og ”Steinriket” av Gulla Nyheim Gramstad, samt novella ”Den avgjørende kampen” av John Gustavsen.

Magasinet inneholder også anmeldelser av musikk og bøker, blant annet av albumet ”In town to get you” av bandet Violet road, og romanene ”Gutten fra fiendeland” av Laila Thorsen, ”Sulitjelma var solens øye” av Marit Lund Bødtker, ”En øyreise” av Henning H. Wærp, ”Selvopptatt” av Ellisiv Lindkvist og ”Broren til Hugo” av Per Knutsen. I magasinet anmelder vi også barneboka ”Det knuste hjertet” av Beate Heide og diktsamlinga ”Utrettelige ord” av Sara Margrethe Oskal. Av sakprosabøker melder vi ”Landbruksskolen. Fra prestegård til kultursenter” av Jorulf Haugen, boka ”Krig og frigjøring i nord” (red. F. Fagertun), Alf R. Jacobsens ”1945” og ”Hva er økonomi? Fakta og funderinger”, en faktabok for ungdommer av Gunhild J. Ecklund, Lars Sterks ”Samiske sagn fra Sør-Varanger”, og ”For tiden har vi nesten ingenting…” Utdrag av 69 brev fra Sør-Varanger skrevet under og like etter 2. verdenskrig.