
Kornranda
Det ligg ei snyrand i Årbosttinden.
Du ser ho klårast fra sør og vest.
En sjelden sommar kan sola ta ho,
men oftast held ho på siste rest.
De hadde randa som modningsmerke,
de som på gåran dreiv såmannsgjær’:
Hves snyen tinte før sommarn endtes,
då modnest byggen på Lemmingvær.
Og derførr ga de ho namn av nøtta:
Ho kaltes ”Kårnrajna” der til gårds.
No e de siste fra været fløtta,
og etterslekta e godt til års.
Men randa ligg der, og bær i namnet
en dyrkjøpt kunnskap fra alders tid,
då vekst og avling av eien åker
ga brød og livbergingsgaranti.
*
Helge Stangnes
Publisert i Årbok for Senja 2015
Bildet: Årbostadtinden på Andørja, med den karakteristiske Kornranda.
Foto: Sissel H. Eriksen