Lederartikkel Nordnorsk Magasin 3-14: Fritt land, høsten 1944

Litenhøstweb
Bittelite høsttre. Foto: Hilde Kat. Eriksen

Høsten 1944 gikk russiske tropper inn i det nazi-okkuperte Finnmark. I opptakten til denne første frigjøringa av landet vårt fra okkupasjonen, blei byene i regionen bomba i stykker. Og i kjølvannet la nazistene landskapet øde bak seg på sin vei bort fra nederlaget, de sendte lokalfolket sørover og brente alt som var tilbake.

I denne siste fasen av krigens krampetrekninger i det nordligste Norge befant en elleveåring seg, han som siden skulle bli Nordnorsk Magasin sin grunnlegger og første redaktør. I sommer la han fra seg krigsminnene, for siste gang. Og til minne om både ham og frigjøringa, lar vi redaktøren, forfatteren, læreren og historikeren Hans Kr. Eriksen sjøl fortelle om bombinga og usikkerheta den siste tida før Finnmark var fritt, gjennom et utdrag fra boka Barnet og Krigen som vi trykker i bladet. Vi har også med diktet ”Ny-lærarn” av Helge Stangnes, til minne om Hans Kristian.

Også forfatteren og skolemannen Olav Beddari fra Pasvik gikk bort i sommer. Som redaktør i Nordnorsk Magasin og Nordkalottforlaget fikk jeg bli kjent med ham, og de siste årene før han gikk bort hadde vi mange gode samtaler. Han var en kunnskapsrik mann, som arbeidet for det han trodde på og formidlet sin kunnskap til omverdenen og ettertida.

Rett etter andre verdenskrig var det mange barn i Norges nordøstligste utkanter som ikke hadde fått sin nødvendige skolegang. En del av disse ungene blei sendt til internatskolen i Finnfjordbotn i Troms, for å ta igjen det grøvste i løpet av noen måneder med intensivert opplæring. Ikke alltid var det så enkelt for disse små menneskene, de blei sendt langt hjemmefra, ikke alle hadde annet av klær enn det de kom til skolen i, og mange kunne knapt (eller ikke i det hele tatt) norsk. Barn som de var av tre stammers møte i nord. Og ikke var det så enkelt for de unge erstatningslærerne som kom nordover, uten lærerutdanning, uten kunnskap om landsdelen og befolkninga, språk og kultur. Her i magasinet kan du lese en av disse lærernes beretning om møtet med en for henne helt ukjent verden.

Litt bedre budd for lærergjerning i de blanda distriktene i nord var helgelendingen Aleksander Eriksen, som var friplasselev ved Seminaret i Tromsø i siste halvdel av 1800-tallet. Der fikk han undervisning i samisk språk, og forpliktet seg til lærergjerning i språkblanda distrikt. Han kom seinere til Lyngen i Nord-Troms som lærer, og der forblei han, som lærer og politiker.

Men ikke skal det her handle bare om krig, frigjøring og lærergjerninger. Vi forteller også om tradisjonene i nord for å sanke ville bær, om ueren (auarn) som matfisk og om tørrfisk og opera ytterst i Lofoten. Og om salt, i spalten ”Matens fortellinger”. I spalten ”Ord i nord” handler det som alltid om særegne ord med forklaringer: td Sildelefse og eggrekking, grønnspording og rangvisbismar. Ellers kan du få møte ekteparet Harry (84) og Svanhild (81) som har hatt et langt og godt liv i Steinvika i Lofoten, og du får også en titt innom Kine Hellebust sitt kunstgalleri i fjæra i Malangen i Troms. Og forfatteren Marion Palmer ytrer seg velskrevet om planlagt mineralutvinning, om gruvedrift og avfallsdeponi i nordområdesatsingas utstillingsvindu: Kvalsund!

Når du er mett av reportasjer, spalter og ytringer, kan du lese magasinets novelle ”Landeveisfilm” av Berit Oksfjellelv, eller orientere deg i en liten del av den litterære grøden fra nord, med omtaler av både skjønnlitteratur og sakprosa. Og omsider er vi i gang med musikkanmeldelser i magasinet, denne gangen er en utgivelse av Pål Moddi Knutsen vi anmelder.

God høst, folkens!
Hilde Kat. Eriksen

Nordnorsk Magasin 3-2014 blei sendt ut til abonnenter og forhandlere 9. september.

 

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s